Cup-Generalen har ordet!

Odd (Richardsen) forteller om starten og utviklingen innen bilsporten i Nord-Norge.

 

 

Jeg startet med motorsport så tidlig som i 1973, og kjørte da en del på islagte vann - og kjerra var en Ford Anglia.

 

På 70 tallet da jeg kjørte aktivt, var det vanlig med mange og lange reiser, og det var veldig vanskelig å komme seg over både til Sverige og Finland på løp. Veien gikk som regel over Skibotn i Troms, eller ned til Mo i Rana og videre over til Sverige. Ferden gikk videre med ferge over til Finland. Den var en gøy, sosial møteplass, der det ble lagt slagplaner sammen med venner fra andre deler av landet.  På den tiden fantes ikke baner nord for Polarsirkelen. Den nordligste banen for bilrace på den tiden var banen i Mo i Rana ved Røsvold. Den neste banen  var Leangen Travbane, samt Bjørkelangen og senere kom Lyngåsbanen på plass.

 

 

Over til Morris Mini og turen gikk videre til min hjemmebane som var på Mo og Røsvold. Jeg var tilsluttet denne klubben i ca 15 år. Det var den nordligste klubben som eksisterte den gang, og hadde også en meget flott bane for motorsport.

De to første åra på 70 tallet var det grusdekke på banen, men så ble det lagt fast dekke og Røssvold banen ble den første banen i Norge

med asfalt. Banen ble tvert en suksess for NMK Rana endelig med en fantastisk stadion for motorsport i nord. Banen hadde til og med

asfaltert depotet med god bredde. Banen ble en magnet på både kjørere og publikum. Det var oppimot 6.000 tilskuere som omkranset

banen på konkurransehelgene. I hele året var det også mange race interesse som trente på bil, gokart og motorsykkel.  

 

Ved oppstarten av den felles store serien Nordic Cup i Mo, stilte Sverige og Finland med de beste førerne sine til start. Under disse

stevnene ble det stadig satt nye publikumsrekorder.

Som beste resultat hadde jeg 2 plass i Nordisk med min rå raske Mini i Gruppe 2.

 

Det var fyldige og knivskarpe heat på den tiden. De førerne som senere har dominert rally, og andre asfaltløp rundt i om i Europeiske serier, har jaggu ofte satt preg på konkurransene også på Røssvold. Det vil si at Cupen var tuftet på førere fra hele Norge. De som deltok av de mer kjente profilene kan nevenes Kitta, Martin, Kjetil Bolnes og mange flere.

 

Fra den finske side var det enormt med førere som deltok i Nordisken. Det var det største arrangementet den gang. Den største klassen på den tiden var Gruppe 2 inntil 1300 ccm med blodtrimmede Hilmam IMP, og R 8 Gordini, samt en mengde MINI’er. Disse tre merker var de dominerende i startfeltene i mange år.

Den store klassen i Gruppe 2, klassen over 1600ccm, var dominert av Volvo  PV, og en del BMW og Ford.

 

Det kom også inn en ny populær serie(klasse) som het Formel V. De var bygd på understellet til V.W. med trimmet 1300 ccm motorer.

Her var det mange gode førere fra hele Norge som deltok. Blant de beste nevnes Stener Svarterud og ikke minst vår egen flyger som

kjørte for KNA Bodø, Birger Dyrstad.

Han ble Nordisk mester i klassen i en W- Max. Etter hvert kjørte han i hele Europa og ble til slutt mester der også.

 

Den siste bilen Odd hadde i denne perioden var en Simca Rally 2 gruppe 2 i to utgaver, men her ble det ikke tilsvarende topp resultater.

 

                                                                

 

Når vi nærmer oss 90 tallet ble jeg invitert til NMK Breistrand for å se på fasilitetene til en bilcrossbane der.

 

Her var det mye å ta tak i. Det gjaldt ikke bare banen som måtte forbedres. Det var en bane med mye store steiner og med etterlatenskaper med svære sandhauer og annet skrot rundt banene. Her ble det foreslått mange tunge grep til forbedringer, og mange ”positive” og friske diskusjoner ble til like mange positive opplevelser. De fleste baner her oppe i nord på den tiden, var under samme kategori, og måtte forbedres.

Banene måtte hovedsakelig endres og forbedres for å unngå at det skjedde unødvendige ulykker.  Cupgeneralen var da som nå, svært opptatt av at ”farlige” baner kunne medføre at motorsporten i nord fikk dårlig omdømme.

 

 

Jeg startet også på den tiden BPS Cupen som hadde målsetting om få hevet standarden på banene samtidig som klubbene fikk fram førerne til nye høyder. Det ble den gangen også puttet inn noen kroner som førerne kjørte om.

Det tror jeg ble meget positivt tatt i mot av førere og klubber, for det var noe helt nytt.  Ikke minst førerne satte pris på de nye grepa som ble lansert på banene, og den nye satsningen med større premier ble også godt mottatt.

 

Et nytt sprang fremover kom senere på 90 tallet med at klassen RCN Rallycross Nasjonal ble introdusert. Det skulle bli til et enda større løft for førerne og arrangørene.

De klubber som hadde gjort en del forbedringer tidligere hadde nå en fordel, de hadde lyttet og hengte med på de nye normene og kravene som tvang seg frem. Nye krav fra førerne om enda bedre dekke, og større krav om mer asfalt og større bredde på baner ble et hett tema fremover.

Det kom til mange spenstige diskusjoner utover de sene nattetimer mellom klubber, arrangører og kjørere for å få fram løsninger som ikke ødela økonomien og/eller tidsforbruket til de frivillige.

 

Snart så de fleste klubbene at skulle de henge med som arrangør måtte krafttak tas.

Dette er det Cupgeneralen i ettertid ser på som et godt stykke forarbeid og et positivt pust i dag.

Det å få være med på å utvikle sporten, å få være med på og tilrettelegge for de aktive skulle bli mer og mer viktig for meg enn selve kjøringa.

 

Jeg mener i dag at klubbene vil få det mye lettere på sikt med større inntjening som resultat av den nye satsningen. Det er faktisk det som er hjertebarnet for meg i dag. I tillegg har denne satsningen i den nordlige del av landet fått frem mange gode talenter. De har vist at de klarer å hevde seg godt i toppen i Norgeseliten i dag. Den første som tok steget var stortalentet fra Harstad, Jimmi Rinaldo. Han vil vi få mye glede av i fremtiden. Han er blant annet et resultat av lang satsning på de unge førerne med den støtte Cupgeneralen har gitt sporten.

 

 

                                                                

 

Cupen har i dag som målsetning å få på plass gode arrangement og i tillegg med store premier som førerne kan knives knallsterkt om. Disse målsetninger håper jeg vil skape skarpere konkurranse mellom klubbene om å få de kommende Cup arrangement. Det endelige målet er at Arctic Cup arrangementet vokser for å bli bedre og sterkere for både førerne og for publikum.

 

Arctic Cup ønsker alle deltakere, klubber, sponsorer, og ikke minst publikummere hjertelig velkommen til en ny og spennende sesong med mange flotte arrangement og frisk kjøring i 2011.

 

Hilsen                                                           

Cupgeneralen

 

 

Odd Richardsen